Den første elektriske lastebilen har nå kjørt strekningen mellom Oslo havn og Raufoss Industripark. Bak turen ligger flere måneders samarbeid mellom aktørene som til daglig håndterer store deler av vareflyten inn og ut av industriparken. Målet er å teste hva som faktisk skal til for å etablere en utslippsfri transportkorridor, og hva som må på plass før det kan skaleres.

Prosjektet har fått navnet Utslippsfri transportkorridor Raufoss–Oslo, og samler aktører fra hele verdikjeden. Toten Transport, Raufoss Industripark, Benteler, Oslo Havn, Osloregionen, Multisped, Vestre Toten kommune og Grønt Landtransportprogram.

Fra pilot til mulig standard

Daglig leder Frank Stølan i Toten Transport beskriver oppstarten som et skritt fra en ambisjon til faktisk handling.

– Vi har investert i ladekapasitet hos oss. Nå som vi har testet den første bilen, tror vi at omstillingen kommer til å gå raskt i årene frem mot 2030.

Gjennom «Planet 2030» har Raufoss Industripark satt et mål om at 55 prosent av tungtransporten til og fra industriparken skal være utslippsfri innen 2030. Med rundt 35 000 lastebiltransporter årlig er potensialet for utslippskutt betydelig.

Prosjektet handler om å teste hele systemet. Rekkevidde, lading, logistikkflyt og samspill aktørene imellom.

System som må fungere i praksis

Henning Andersen bistår industriparken i arbeidet med klima- og energiarbeidet i Planet 2030. Han peker på at transportsektoren er en nøkkelfaktor i energiomstillingen.

–Skal vi nå målene, må også transporten bli utslippsfri. Teknologien finnes allerede, både på kjøretøy og lading. Nå handler det om å ta den i bruk.

Gjennom prosjektet har aktørene fått et tett samarbeid med Oslo havn, som selv har ambisiøse klimamål.

– Det har vært veldig lærerikt å jobbe med denne transportkorridoren. Vi har blitt godt kjent med miljøet i Oslo havn, og de er opptatt av at omstillingen skjer raskt. De må rapportere egne utslipp, og det samme må Oslo kommune, forteller Andersen.

Ifølge Oslo kommunes klimamål skal utslippene reduseres kraftig frem mot 2030, og Oslo havn har et mål om å redusere CO?-utslippene med 85 prosent innen samme år. Samtidig øker kostnadene for fossildrevet tungtransport, blant annet gjennom høyere bompenger.

Økonomi og rammevilkår driver utviklingen

Utviklingen forsterkes av både politikk og marked. I Oslo er bompengetakstene for dieseldrevne lastebiler allerede høye, og det er varslet ytterligere økninger. Elektriske kjøretøy er i stor grad fritatt.

– Når dieselprisene nærmer seg 30 kroner literen, og samtidig bompengene øker, så endrer regnestykket seg raskt. For oss som har tilgang på fornybar kraft, kan dette bli både mer forutsigbart og rimeligere over tid, sier Andersen.

Dette samsvarer med analyser fra blant annet International Energy Agency, som peker på at elektrifisering av tungtransport blir stadig mer konkurransedyktig i takt med teknologisk utvikling og økte kostnader på fossilt drivstoff.

Teknologi som muliggjør drift

En sentral forutsetning er at teknologien faktisk fungerer i operativ drift. Her peker prosjektet på konkrete fremskritt.

Volvo, som har stilt med lastebil i piloten, varsler økt kapasitet på sine elektriske kjøretøy allerede fra høsten. Det gir nye muligheter for ruteopplegg.

– Med økt rekkevidde blir det mulig å kjøre tur-retur Oslo med fullt lass, og lade mens vi laster og losser. Da påvirker det ikke arbeidshverdagen eller hviletidsbestemmelsene, sier Stølan.

Dette er avgjørende for en transportbransje hvor marginene er små, og logistikkflyten må fungere.

Forretningsutvikler Vera Skjørli Hestnes gleder seg over at piloten med utslippsfri transport mellom Oslo og Raufoss er på plass. Foto: Jan Tore Øverstad.

Et prosjekt som skal utløse mer

For Raufoss Industripark handler prosjektet om å synliggjøre at omstillingen er mulig i praksis.

– Når flere ser at dette fungerer, vil også flere ta steget over til utslippsfri transport, sier Andersen.

Forretningsutvikler Vera Skjørli Hestnes i industriparken understreker at arbeidet vil kreve flere parallelle løp.

– Det er mye som skal på plass for å nå målene i «Planet 2030». Men vi får drahjelp både fra teknologiutvikling og fra endringer i rammebetingelsene rundt oss, sier hun.

Piloten markerer starten på noe større. Ikke som et enkeltstående tiltak, men som et konkret forsøk på å etablere en ny standard for hvordan gods fraktes inn og ut av en av Norges viktigste industriparker.