| NO | EN
Aktuelle saker Solør Bioenergi
Fokus på en bærekraftig utvikling

Raufoss Industripark skal bidra til en bærekraftig utvikling gjennom redusert bruk av strøm og fossilt brennstoff. I samarbeid med Solør Bioenergi jobbes det kontinuerlig med å øke produksjonen av fornybare energikilder, og det investeres i spare- og effektiviseringstiltak til det beste for både miljø og leietakere.


 
Stordriftsfordeler og en bærekraftig utvikling
Med et årlig energiforbruk på om lag 220 GWh, og fokus på en bærekraftig utvikling, ønsker industriparken å være en modell for hvordan større industriområder kan jobbe for å redusere bruken av fossile brensler, samt tiltak for gjenvinning og økt produksjon av fornybar energi. Med oppgradering av eksisterende infrastruktur og utviklingen av et nytt nordområde, tar man offensive grep.
 
Raufoss ammunisjonsfabrikk
Også denne historien spinner ut fra fellesskapet. Gjennom 125 år har parken eid og utviklet sin egen infrastruktur, men siden oppsplitting av Raufoss ASA på starten av 2000-tallet, har driften vært på ulike hender.
 
I dag står Solør Bioenergi for drift, fellesleveranse av varme, vann og avløp, trykkluft, industrivann og det man ellers definerer i sekkeposten for øvrige tekniske tjenester. Selskapet er spesialisert på produksjon av fornybar energi fra biomasse, og er en betydelig produsent av bioenergi til industri- og privatkunder i Norge og Sverige.
 
Solør Bioenergi kjøpte opp det som i sin tid har vært Mjøskraft, Eidsiva Servicepartner, Dalkia og Veolia - for å nevne noen. I 2021 ble Veolia Nordics, Utility Solutions kjøpt og ble til dagens organisering.


Atle Strand i kontrollrommet som overvåker industriparkens felles infrastruktur


Med på kjøpet
En som har byttet logo på skjorta flere ganger, men stått for omtrent samme jobb, er Atle Strand. Strand ble ansatt i 2013 og har siden 2014 vært leder for avdeling teknisk infrastruktur i industriparken.
 
- For tiden er det fokus på bygg og energioppfølging. Ambisjonene er reduksjon i forbruk, og utbedring og optimalisering av infrastrukturen er høyt prioritert. I tillegg vil utbyggingen av det nye nordområdet gi fantastiske muligheter for å tenke nytt for en moderne industripark som her på Raufoss, poengterer Strand.
 
Trykkluft
Noe overraskende er trykkluft viktig, et forbruk som utgjør ca. 3% av det totale strømforbruket på 150 GWh i parken. Industriparken har til dels et felles system som ivaretar bedriftenes trykkluftbehov, og med økte strømpriser er det fokus på å redusere forbruk og avdekke eventuelle lekkasjer. 3% høres kanskje lite ut, men når tallet representerer nær 4,5 millioner kwh, og prisen til tider både har vært tre og fire kroner, ser man behovet for grep.  

 
- I Norge har vi brukt energi mer eller mindre ukritisk, dette bildet vil endre seg. Parkeier investerer om lag en million kroner i trykkluftmåling. Dette vil bedre situasjonen mtp. å få et bilde av lekkasjegrad, iverksette sparetiltak, samt få en riktig fordeling av kostnader.


Gjennom felles infrastruktur, varmes for det meste industriparken opp ved bruk av flis


Fyrer med flis
Omsetningsmessig utgjør fjernvarme den største kostnaden. I industriparken er det «jomfruelig skogvirke» som varmer opp store deler av lokalene. Energivirke til bioanlegget leveres av lokale skogeiere (her har også avskogingen av nordområdet bidratt gjennom vinteren). Totalt slukes rundt 30.000 kubikk flis per år - ca. 300 lastebillass for å gi en indikasjon på omfanget. Dette er hogstavfall som ofte blir liggende igjen i skogen, og som uansett ville ha generert CO2, men her kommer ressursene til nytte.
 
Gjenvinning
Solør Bioenergi eier og drifter industriparkens rensanlegg for prosessvann og mottaksordningen for farlig avfall. Her håndteres renseanlegget i parken og ivaretakelsen av avløp fra prosessanleggene som blir renset for kjemikalier og faststoffer.


I forbindelse med utvidelsen av det nye Nordområdet, investeres det i både gammel og ny infrastruktur for hele industriparken 


Nordområdet
Det er betydelige ambisjoner for framtiden i Raufoss Industripark, og spesielt gjennom den tekniske utviklingen av nordområdet. Gjennom utbedring av gammel infrastruktur og bygging av nytt som bl.a. håndterer lavere temperaturer, er ambisjonen med tiden å kunne koble sammen fjernvarmenettet i industriparken og Eidsiva Bioenergi.
 
- "Å fyre for kråka" gjelder til en viss grad i industriparken også. Anslagsvis samme mengde energi avgis til omgivelsene i form av spillvarme, som det industriparken fyres med. Det jobbes nå aktivt på flere fronter for å se hvordan denne varmen kan utnyttes. Dette er utrolig interessant og spennende å jobbe med! Ved å bygge varmebatterier med store flater og lavtermradiatorer kan man klare seg med 20-30 grader, omtrent halvparten av tidligere behov.
 
- Ikke minst forbruket av vann til kjøling, hele 3,5 millioner kubikk per år. Dette elvevannet, som til daglig omtales som industrivann, kan benyttes til både kjøling og så til oppvarming igjen, poengterer Strand.

 
Totalt dekker Raufoss Industripark et område på ca. 3000 dekar og består av mer enn 350 bygg med 270.000 kvm gulvflate, oppført fra 1860 tallet og frem til i dag.  

Med dette grunnlaget er spare- og energieffektivisering utfordrende, men det er ingen vei utenom. Det er eiere og administrasjon i industriparken helt tydelige på, avslutter Strand.


 
I Raufoss Industripark har man kontinuerlig oversikt over forbruk av alle energikilder. Til tross for dobling av omsetning, har parkens totale energiforbruk gått ned 

 

 

       


Fakta om forbruk i Raufoss Industripark
Årlig varmeproduksjon: 25 GWh
Biokjele: 7 MW – 20 GWh/år
Forbruk flis: 30 000 m³ /år
Total kapasitet varme: 32 MW (3,3 km)
Drikkevann: 160 000 m³ /år (8,5 km)
Avløp: 40 000 m³ /år
Trykkluft: 55 mill m³ /år
Industrivann: 3,5 mill m³ /år

Raufoss Industripark er med i kampen om batterifabrikk
Joint Battery Initiative
Raufoss Industripark tilbyr lærlingplasser
Kompetanseutvikling for næringslivet
Rustet for fremtiden
Kongsberg Automotive
Benteler
Raufoss – «The Industrial Community»
Industribyen Raufoss
Raufoss 2040
Helsesmie AS
Katapulten
Isiflo
Selecta
OFII
Fagskolen
NCE Raufoss
Læringsfabrikken
Raufoss Industripark er videre med i kampen om batterifabrikk
Videre med i kampen
SINTEF Manufacturing
Delingskultur
Studieløp for industrien
Fremtidens Hasvalsætra i 3D
Krysser fingrene for Innlandet
Med kraft fra Rødfossen kommer et ansvar
Kontinuerlig utvikling
Jubileum Raufoss Industripark
Nordic Additive Manufacturing
Rehabilitering Bygg 1
Innovasjon på tvers
Industridagene
Næringsminister ønsker lagspill
Multisped i Europa
Kongsberg Automotive Couplings
46% produktivitetsvekst
Ny Rv 4
Kruttsterke damer
Wangen
CFO / forvaltningssjef
Utvikling av talentene
Katapultordningen
Raufoss Technology
Würth
Testsenter på Raufoss
Aluminium - fremtidens metall
Raufoss fotball og det industrielle fellesskapet
Veggmaleri
Kvinnene i industrien
Kreativitet og rekruttering i industrien
Utbygging av parken
Ny forvaltningssjef
Innovasjonsprosjekter
Rekruttering
Bærekraft innen kompositt
Industridagene Innlandet
Industrikonferansen
Makspris på strøm
KA om videre vekst
Grobi AS
Nordområdet
Toma Facility
Kvinnelig rekruttering
Design-manager i industrien
Miljøgrep med nytt bygg
Isiflo sørger for distribusjonen av rent drikkevann
Raufoss Industripark Vest
Solør Bioenergi
Billettbestilling Busstur
Mulighetenes rike!
Raufossrevyen
Innlandsporteføljen
Utvikling av nordområdet
En dobling på Raufoss innen 2030
Söderberg & Partners
Magne Sveen AS
Oyster Thermal
TESS
Vakta – hjertet av industriparken
Revolusjonerer markedet innen 3D-printing
Et nytt kapittel for industrieventyret
Yrkesfag-EM 
Et regnestykke som raskt vil gå i pluss
Industridagene 2023
Made in Norway
Velkommen til "Fabrikken"
Ny konsernleder KA
Løfter viktig tematikk: På tide med et Krafttak!
Når kraft blir en mangelvare, må man prioritere
Rapporten er levert – Nå starter arbeidet
Den som intet Vaager
Rv4 - Nasjonal beredskap må inn som argument
Oyster -Vi er godt i gang
- Mangfold er viktig
Vaager Vekst
Raufoss Technology - kvalitetspris
Skiftet navn til Raufoss Aluminium
Fra energiutfordringer til vindkraftløsninger?
Kort vei fra forskning til implementering
TAF-elever ønsker industriutfordringer
Kraftsamling for Gjøvikregionen
Ny fabrikk til 300 millioner
Hannover 2024
Moicon - Roser bedriftene i parken
Skummelt å kalle seg ekspert
«Bærekraftig planet»