Bak ei anonym dør i industriparken, lukter det støv, papir og historie. I hyller og esker ligger hundrevis av ringpermer, tegninger og fotografier, og rundt på veggene er det produkter som viser 130 år med industrihistorie. Ved bordet sitter to karer som «gikk av» for lenge siden, men som ikke klarer å gi seg. Her lever Raufoss-historien videre!

I historiske omgivelser i «Kruttrekka» blir parkens rike industrihistorie ivaretatt av en liten og eksklusiv gruppe. Gjengen, som både er engasjert i Raufoss Historiske Senter og i Kraftstasjonens Venner, er tidligere ansatte med stort engasjement og sans for fortida.

Jan Arild Brovold og Einar Linnerud er begge det som defineres som godt voksne, med lang fartstid i Raufoss-industrien, og fra tida hvor det meste var samlet i ett konsern.

I den historiske "kruttrekka" på Raufoss holder Historisk forening til. Fv. Einar Linnerud og Jan Arild Brovold.

Industrifamilie

Brovold fikk jobb i fabrikken i 1956, men familien har vært med nærmest fra oppstarten. Bestefaren startet i 1918, faren i 1937, og sønnen Yngve underviser ved Fagskolen Innlandet i bygning 5. Nå er også barnebarn i gang som lærling. Slikt skaper interesse.

Som elektriker, ingeniør og til slutt elektrosjef før pensjonisttilværelsen, og en CV som et stykke industrihistorie i seg selv – høyspentutbygging med egne folk og egne konstruksjoner fra 1950-årene og fremover. I 2003 ble Brovold pensjonist, og kort tid etter frivillig vaktmester, formidler og altmuligmann i etableringen av Kraftstasjonens venner.

– Kraftstasjonen her produserte strøm fra 1916 helt til 1992. I dag viser vi skoleklasser og besøkende hvordan et kraftverk faktisk er skrudd sammen del for del, forteller Brovold.

Omvisninger

Kraftstasjonen, et lite murhus som ga parken lys og kraft i nesten hundre år, er ikke lenger i drift. Men den lever! Frivillige har pusset, fikset og sikret, og lagt til rette for omvisning. Flere ganger i året kommer skoleklasser og andre besøkende for å oppleve industrihistorie.

– Det er konkrete «aha-øyeblikk» når unger ser hvordan strøm blir til, ikke bare at den finnes, sier Brovold.


Minner og bevis
Historisk senter og Kraftstasjonens Venner er ikke museum i tradisjonell forstand. Det er mer ivaretagelse av minner og bevis. Når et barnebarn lurer på hvor bestefar sto ved samlebåndet, eller hva slags jobb han hadde «på Raufoss», kan dugnadsgjengen ofte gi svar.

– Vi får henvendelser fra folk som leter etter familie og fag. Da leter vi i papirer, bedriftsblader og personalhistorikk, forklarer Linnerud.

– Som oftest finner vi noe. Det blir personlig, og det blir sant.

På bordet ligger bedriftsblader fra 1940-tallet til i dag, komplette serier. I hyllene er det styredokumenter, produktkataloger, tekniske tegninger, og kontrakter. Alt som tåler offentlighetens lys, sortert og sikret. «Røde ringer» på noen dokumenter fordi enkelte detaljer fortsatt skal skjermes.

Einar Linneruds fartstid er noe mer begrenset, «kun» 44 år - hovedsakelig med raketter. Han var klubbleder for Fellesforbundet i Nammo fra 2000 til 2015, og har sittet i flere styrer som ansattrepresentant, blant annet i Nammo AS.

– Og jobb i parken fikk jeg, til tross for at jeg hverken sparket fotball eller hadde familie i industrien, smiler Linnerud.   


Mjøsmuseet

Dugnadsgjengen har nå fått støtte utenfra. Mjøsmuseet har fått ansvar for å løfte frem Raufoss-historien. De skal sørge for at industrien i parken får en tydelig plass i det samlede museumstilbudet, og at den bevares og formidles i en profesjonell ramme.

– Raufoss-historien er ikke bare industri. Det er samfunn. Dugnadsånd og samhold som bygde grunnmurer på hus, hytter på åsen, og vennskap på tvers av fag. Demokratiet i arbeidslivet som ble testa, forhandla og utviklet lokalt. Eierskifter, kriser og løsninger – alt satt sammen av folk som fikk det til å virke; hver dag.

Historie er også følelser.

– Det er derfor vi driver på. For at de som kommer etter, skal forstå hva som gjorde Raufoss til Raufoss – og fordi historien fortsatt kan lære oss noe om samarbeid, sikkerhet og innovasjon, understreker Linnerud.

Linnerud og Brovold ivaretar både stort og smått av historisk betydning, fra produkter til skilt som ellers ville forsvunnet etter hvert som parken fornyes.

Dugnadsånd

For flere i miljøet er det sosiale elementet viktig, men de er tydelige på at de ikke først og fremst vil sitte og prate om gamle dager.

– På en vanlig dugnadsdag er vi to til fem stykker på kraftstasjonen, men kaller vi inn bredt til større tak, kommer det raskt ti. Vi er glade i å gjøre ting, forteller elektroveteranen.

Male, reparere, merke, forklare. Holde bygg og anlegg i stand og viser frem hvordan det virker. Og en god del kaffe.

Hvordan er det så med rekrutteringen?

– Dårlig, ler de begge.

– Før hentet vi pensjonister som kjente systemene. I dag er det færre. Men vi ser lyspunkter, i fjor kom det to nye som jobbet her mens fabrikken fortsatt var samlet. Vi trenger flere, så hvis du synes dette er spennende, er det bare å ta kontakt, er de samstemte i.

Etter oppdelingen i flere bedrifter på 1990-tallet forsvant mye av den felles hverdagen.

– Hvis ikke vi identifiserer bilder, navn og historier mens tidsvitnene er her, så mister vi bitene som forklarer helheten.

Mange husker nok denne type raketter fra nyttårsfeiring på 70-tallet. Produsert på Raufoss. 

Åpen dør

Har du esker på loftet, eller papirer fra et kontor som ble ryddet for lenge siden? Ikke kast!

– Kom innom. Vi ser på det. Mye kan kastes, men først må noen se gjennom det. Det kan ligge gull i en ringperm, forklarer kara.

Gutta oppfordrer igjen folk til å bli med.

– Jeg visste ikke at jeg var historisk interessert før jeg fant skaderapporten til bestefaren min her, sier Brovold.

– Så fant jeg et bilde også. Da var det gjort.

Et utvalg av produktene som har blitt produsert på Raufoss opp gjennom tidene