Raufoss Industriparks beliggenhet gir nærhet til både høyere yrkesfaglig utdanning og akademia. Et kompetansemiljø i Gjøvikregionen - tett på industrien - hvor læring hentes fra hverandre. Lokale forhold og tette koblinger som gjør det enklere å samarbeide.
Da NTNU etablerte seg på Gjøvik, trakk man frem det sterke industrimiljøet på Raufoss. Arne Ilseng er en av de som kjenner både NTNU og industrien godt.
I 2008 lot den unge Brumunddølen seg lokke av glansede bilder av Koenigsegg i reklamebrosjyren for studiet Produktutvikling og produksjon ved NTNU i Trondheim. Allerede første dagen lærte han at studiet egentlig var Maskin han gikk på.
- Det er ikke sikkert jeg hadde søkt på det studiet om navnet fremdeles hadde vært Maskin, men jeg fant min greie og fokuserte på de teoretiske fagene. Den mer bransje- og produktspesifikke kunnskapen kunne jeg alltids lære senere, starter Ilseng.
- For meg har det viktigste vært å velge det som har gitt mest faglig og personlig utvikling. Eksempelvis tilbudet om å ta en doktorgrad i beregningsmekanikk i samarbeid med Aker Solutions. Da fikk jeg tilbringe tre år i forskningsgruppen SIMLab ved NTNU, et sterkt internasjonalt forskningsmiljø med tette bånd til industrien.
– Jeg gikk rett på doktorgrad etter at masteroppgaven var levert. Tok PC´n under armen, gikk en etasje opp og satte i gang.
Undervisning
I tiden som fulgte ble det både doktorgrad og undervisning ved NTNU i Trondheim som postdoktor ved Institutt for konstruksjonsteknikk.
I 2020 bestemte familien seg for å flytte nærmere «hjemme», og landet på at Gjøvik hadde den beste plasseringen med nærhet til både familie og kompetansemiljøene de søkte.
- Jeg trivdes godt i akademia, og på NTNU Gjøvik var det flere relevante stillinger, sier Ilseng.
Slik havnet familien på Gjøvik og Ilseng fortsatte karrieren innenfor NTNU-systemet.
Et skifte til industrien
Ilseng trivdes i akademia, men er ikke typen som liker seg uten noe faglig å bryne seg på.
- I permisjon med vårt tredje barn begynte jeg å kjenne på behovet for nye utfordringer. Jeg visste at det var mange spennende bedrifter i Raufoss Industripark, så om jeg skulle forlate NTNU så var det hit jeg ville. At det endte med Kongsberg Automotive var litt tilfeldig, sier Ilseng.
Ilseng tok steget over fra akademia til industrien.
Kort fortalt jobber Ilseng med simulering. Som strukturanalyseingeniør i utviklingsavdelingen er oppgaven å simulere den mekaniske oppførselen til nye produkter. Målet er å være «mest mulig sikre» på at de vil fungere som planlagt før man investerer tid og penger i fysiske prototyper.
- Min jobb er å hjelpe designerne tidlig i utviklingsprosessen, og finne løsninger som gjør at produktene møter de mekaniske kravene som stilles til dem.
- Simuleringsmodeller er forenklinger av virkeligheten og opp mot fysiske tester vil det aldri være hundre prosent, men vi kan komme nærme nok, og stort sett kunne si hvilket design som har best sjanse for å lykkes. Med simulering kan vi også se og forstå sammenhenger som ikke er synlige i fysiske tester, forklarer Ilseng.
- Det er et annerledes arbeid enn det jeg gjorde i akademia, men samtidig en overgang som føles riktig. Jeg har alltid likt å forstå hvordan ting fungerer. Med simulering handler det om å forutse hva som kommer til å skje. Det er tilfredsstillende når simuleringene stemmer overens med fysiske tester, når de ikke stemmer så godt må man gå tilbake og prøve å forstå hva som mangler i modellen.
Med simulering kan vi også se og forstå sammenhenger som ikke er synlige i fysiske tester.
Forskjellen mellom akademia og industri
For Ilseng handler det ikke om at noe er bedre enn det andre. Det handler om to områder som utfyller hverandre.
- Akademia handler om å skape generisk kunnskap, noe som ikke nødvendigvis har en spesifikk bransje- eller produkttilknytning. Målet er å forstå naturvitenskapen på et grunnleggende nivå. Industrien derimot skal utnytte denne kunnskapen for å skape konkrete produkter, forklarer Ilseng.
Motivasjonen for å forlate akademia handlet igjen om læring, og å utvikle seg basert på egen spisskompetanse. En akademisk karriere er i stor grad fokus på en nisje hvor man blir ekstremt god, og for å være i front handler det om finansiering og publisering. På samme måte som i industrien er det hard konkurranse for å bli verdensledende på sitt felt - kanskje hardere.
- I industrien får jeg anledning til å bruke kompetansen min, men også lære om ting jeg ikke har vært eksponert for før, som for eksempel sprøytestøping og automatisert produksjon. Det er artig!
Godt arbeidsmiljø
I industrien har akademikeren fått en god mottakelse og trives svært godt.
- Her er det en kultur for å prøve seg fram og finne nye løsninger. I akademia handler det om å forstå ting til bunns før man går videre og publiserer resultatene sine. Her har vi mindre tid og må være villige til å teste ting før vi er helt sikre på at det fungerer. Begge metodene har sin verdi, men det har vært en overgang for meg, sier Ilseng.
Kobling industri og akademia
Mange tanker er tenkt og prosjekt iverksatt for å koble kompetansemiljøene tettere på. Alle ser den store verdien, men ofte er det enklere sagt enn gjort.
- Industrien kunne vært flinkere til å utnytte potensialet i grunnleggende forskning, men det krever «bestillerkompetanse» og en anerkjennelse av akademias rolle. Samtidig tror jeg mange deler av akademia kunne vært bedre til å koble seg på industrien. Det igjen krever at akademikere får tid og insentiver til å sette seg inn i, og forstå behovene til spesifikke bransjer og selskaper, sier Ilseng.
Gjøvik har et campus med forskningsmiljøer som ligger tett på industrien på Raufoss.
- Man må finne gode rammer for samarbeid, slik at begge parter får noe ut av det. NTNU har en oppgave i å skape kunnskap og nye arbeidstagere til industrien, men industrien må også være villige til å bidra, for eksempel ved å gi studentene praktisk erfaring og arenaer for å anvende det de lærer i akademia, mener Ilseng.
Gjøvik har et campus med forskningsmiljøer som ligger tett på industrien på Raufoss,
Akademi eller industri?
Så langt er det lite som tilsier at trebarnsfaren gjør en retrett.
- Det er veldig gøy å jobbe med forskning, å være en del av et faglig fellesskap som samarbeider for å flytte kunnskapsfronten. Men samtidig føler jeg at jeg her får brukt mye av den kunnskapen på en måte som også gir mening. Her har jeg et godt miljø rundt meg som gir en god balanse, avslutter Ilseng.
