I Raufoss Industripark samarbeider bedriftene om å bruke mindre energi for å produsere mer, samtidig som utslippene av klimagassene går ned.
Tiltaket er det første av mange steg på veien mot å varme opp alle bygg på Raufoss med overskuddsenergi fra industriproduksjonen.
- En industripark kan legge til rette for at både leietakerne og samfunnet rundt kan vokse med mer effektiv energibruk og lavere utslipp av klimagasser. Vi har investert i et nytt nærvarmeanlegg i det nye nordområdet som kan legge til rette for distribusjon av overskuddsvarme mellom bedriftene. Vi vurderer å utvide systemet slik at vi også kan distribuere overskuddsvarme til ytterligere forbrukere internt i industriparken og til lokalsamfunnet. Symbiosen mellom industri og innbyggere kan bli det moderne energisamfunnet, sier Øivind Hansebråten, adm. dir. i Raufoss Industripark
En hemsko for konkurransekraft
- I dag er høye energikostnader en hemsko for bedriftenes konkurransekraft. I morgen vil høye CO2-priser og strengere krav fra kundene gjøre det svært vanskelig å selge produkter med høye klimaavtrykk i markedet. Mer energieffektivisering og mindre utslipp vil være en forutsetning for å lykkes i lavutslippssamfunnet i 2050. De teknologiene vi innfører nå vil mest sannsynlig også være i drift da, sier Per Dale, adm. dir. i Benteler Automotive Raufoss.
Bortkastet energi
I Norge kastes enorme mengder energi bokstavelig talt over tak og i elver og vassdrag. SINTEF har beregnet at vi kan få tak i hele 20 TWh med overskuddsenergi fra industrien hvis man tenker nytt. På Raufoss er det nok overskuddsenergi til å gjenbruke 50 GWh med strøm og frigjøre 25 MW med elektrisk effekt. Varmen fra industriproduksjonen kan brukes til å varme opp alle bygg på Raufoss og den frigjorte effekten kan brukes til å redusere CO2-utslippene fra de 35 000 lastebilene som kjører inn og ut av portene hvert år.
Benteler leverer deler til en europeisk bilindustri. De vil lage biler med lave klimaavtrykk, og da må CO2-utslippene til Benteler ned. Både de europeiske kundene og EU stiller stadig tøffere klimakrav. Nesten alt som produseres hos Benteler på Raufoss eksporteres til EU-land.
For vareproduserende industri, som i Raufoss Industripark, står innkjøp av råmateriale, såkalt scope 3-utslipp (indirekte utslipp), for over 90% av selskapenes klimagassregnskap. For å kutte raskt er det derfor mest effektivt å redusere bruken av jomfruelige råmaterialer.
Med støtte fra Enova lager Benteler nå et rørsystem som fører overskuddsvarme fra produksjonen inn i en ny gjenbruksbinge hvor skrapet tørkes før bruk, som er veldig viktig for den videre produksjonsprosessen. Denne bruken av overskuddsvarme gjør at Benteler ikke trenger å kjøpe ekstra energi til tørkeprosessen.
Innen 2030 er Benteler med dette nye gjenbrukssystemet i stand til å bruke denne typen materialer og gi utslippskutt på 54 000 tonn CO2 årlig– gjenbruk av både energi og materialer.
Å smelte aluminium er ingen kjølig sak. Det er hele 700 varmegrader i røykgassen fra smelteovnen, som Benteler nå fanger og veksler til varmt vann med en temperatur som kan distribueres til de andre bedriftene gjennom industriparkens fjernvarmeanlegg. Så mye som halvparten av hele varmebehov til parkens 100 000 kvadratmeter nye bygg kan potensielt hentes fra Bentelers industriproduksjon.
Smartere måter å bruke nettet på
- Når Norge nå skal elektrifiseres, må vi også finne smartere måter å bruke strømnettet på, samtidig som vi utnytter tilgjengelig varme mellom virksomhetene. Disse prosjektene har som mål å skape en mer bærekraftig industripark, sier Roar Hugnes, seniorrådgiver for vare og energiproduksjon i Enova.
Og legger til: - For å realisere en industripark for fremtiden, må vi sørge for at både strømnettet og energien blir brukt på best mulig måte. Dette krever et godt samarbeid mellom de ulike industriene i parken, og derfor er dette et spennende prosjekt for Enova å støtte.
Elektrifiseringen av samfunnet er i full gang, men fortsatt er 50 % av det totale energisystemet i Norge fossilt. Den norske kraftbalansen er under press, og store energieffektiviseringsprosjekter som dette er det som kan gi raskest resultater. Oppgraderinger av nettet tar lang tid og det er krevende å få ny fornybarproduksjon online.
- Nå som alle bedrifter med et energiforbruk på over 2,5 GWh må kartlegge sin energibruk og lage planer for energieffektivisering, oppfordrer jeg alle til å tenke som de gjør på Raufoss: Få til samarbeid mellom bedrifter, industriparker og kommuner for å utløse store resultater, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Kommunen på lag
Vestre Toten kommune synes industriparkens ambisjoner om deling av overskuddsenergi er spennende. For å øke tempoet i prosjektet har kommunen nylig vedtatt å sende inn søknad til Klimasats/ Miljødirektoratet. Hensikten er å identifisere alle oppgaver kommunen må løse for å få et fjernvarmenett på Raufoss.
Eidsiva Bioenergi har konsesjon for fjernvarmeleveranser til Raufoss og må selv stå for utbygging av anlegget.
