Søk på siden:
 

Brukernavn og passord til HMS/Telefonkatalog:
Kontakt Raufoss Eiendomsforvaltning

facebook


Telefon hovedvakt/besøkende:
(+47) 61152310

Vareadresse dagtid:
Grøndalsvegen 2 (Vakt nord)


Vareadresse kveld/natt:
Fabrikkvegen: 11 (Hovedvakta)
   
  video


Historie

Utviklingen på Raufoss
De Ansatte ved fyrstikkfabrikken
Det hele begynte med en fyrstikkfabrikk som ble etablert på Raufoss i 1873. Etter en tredje brann i 1893, ble den nedbrente fabrikkbygningen igjen reist, men eierne hadde da mistet troen på videre drift.


I 1892 hadde en forsvarskommisjon foreslått å flytte patronproduksjonen fra Akershus festning til et tryggere sted inne i landet (pga. konflikter med Sverige). Fyrstikkfabrikk-eiendommen på Raufoss ble valgt pga. av den trygge beliggenheten på vestsida av Mjøsa.

Her fylles 6,5mm patroner til Krag Jørgensen geværet. Dette var bedriftens første produkt
I løpet av 1895 var bygningsmessige tiltak og flyttingen av maskiner fra Kristiania gjennomført. Produksjonen av 6,5 millimeter patroner på Raufoss kunne starte. Ved utgangen av 1896 beskjeftiget bedriften ca 90 arbeidere, hvorav en stor del fulgte med opp fra Kristiania. Konflikten med svenskene tiltok framover mot 1905, og flere aktiviteter ble flyttet opp til Raufoss. Antall ansatte var ei stund oppe i hele 500.

En viktig begivenhet i dette tidsrommet var fullførelsen av jernbanen Kristiania – Gjøvik i 1902. Dette betydde at stedet Raufoss fikk en praktisk tilkobling til omverdenen.

Etter at konflikten med Sverige var bilagt, sank behovet for ammunisjon og dermed også antall arbeidere ned til 240 i 1914. I 1914 brøt første verdenskrig ut og både fabrikken og lokalsamfunnet på Raufoss opplevde en eventyrlig vekst. Myndighetene forberedte seg på det verste og bestemte at fabrikkene Stangpresse på patronfabrikken - 1920skulle utbygges til en komplett ammunisjonsfabrikk med 3000 ansatte ved en eventuell mobilisering. Ved årsskiftet 1917/18 arbeidet ca 1000 personer ved bedriften. De viktigste investeringene i denne perioden var et granatpresseverk, en stangpresse og et valseverk.

Etter krigen falt behovet for ammunisjon dramatisk. En kommisjon som skulle utrede spørsmålet om overgang til sivil drift ble oppnevnt av de sentrale myndigheter. Ny teknologi og nye produkter ble resultatet – ikke alt like vellykket. Den største satsingen var et stålstøperi og en kulelagerfabrikk. Den sivile satsingen kunne imidlertid ikke kompensere for bortfall av ammunisjonsordrene.

Så kom krigen 1940 – 1945 med ammunisjonsproduksjon for tyskerne, og et omfattende motstandsarbeid rundt fabrikkmiljøet.

Produksjon av støtfanger for Volvo i 1989I den første etterkrigstida fikk fabrikkene få ammunisjonsordre, og sivilproduksjonen utgjorde ca 60% i 1945. I 1947 ble det bestemt å bryte bedriften ut av den rene statsforvaltningen. Bedriften fikk status som eget rettssubjekt med eget styre og representantskap.

Norges NATO-medlemskap i 1949 fikk avgjørende betydning for RAs videre utvikling. Fram mot 1960 økte produksjonsvolum og antall ansatte jevnt og trutt (til rundt 2000). På dette tidspunkt sank behovet for ammunisjon igjen pga. ny tenkning i NATO - En ny krig ville bli utkjempet med atomvåpen, trodde man. Det ble da igjen naturlig å satse på sivile produksjonsaktiviteter. Av nye sivile produkter som ble introdusert kan nevnes; masseproduserte bildeler (Volvo), Raufoss-mopeden, aluminiumsstøtfangere og aluminium byggfasader. Investeringer i nødvendige maskiner og utstyr var betydelige.

Det gikk imidlertid ikke mange år før NATO igjen endret strategi. Konvensjonelle stridsmidler hadde allikevel ikke utspilt sin rolle, het det nå. Dette ga støtet til ny framgang for bedriften.

 I 1968 ble Raufoss Ammunisjonsfabrikker omdannet til aksjeselskap. Staten eide alle aksjene.  I 1990 ble Raufoss AS (som det da het) et børsnotert selskap.Kronprins Harald besøker RA i 1990

To forretningsområder ble i 1995 utskilt som heleide datterselskaper. Det ene selskapet, Raufoss Automotive, produserte for bilindustrien. Kapitalbehovet her var anselig, og behovet for en kapitalsterk partner ble tydeligere og tydeligere. Norsk Hydro fattet interesse for virksomheten og kjøpte 40% av aksjene i første omgang og de resterende 60% i 1997.

Det andre forretningsområdet, forsvar, dannet sammen med svenske og finske partnere et eget aksjeselskap i 1998, kalt Nammo. Den norske stat eier 45% i dette selskapet.

Siden har det vist seg formålstjenlig å dele opp og selge resten av Raufoss ASA. I dag er det mellom 30 og 40 bedrifter innenfor fabrikkområdet på Raufoss med til sammen ca 3000 medarbeidere.

Rolf Holmen, Historisk Senter

Om parken

flags